Opplegg og øvelser

Sokratisk sirkel

En sokratisk sirkel er en fagsamtale som skal legge særlig til rette for en utforskende samtale. Et mål med samtalen er at elevene skal styre samtalen selv, uten innblanding fra lærer.

Slik gjennomføres en sokratisk sirkel:

  • Klassen deles inn i to grupper som plasseres i to sirkler.
  • Etter en på forhånd bestemt tid bytter de to sirklene plass. De som først snakket, skal lytte. De som lyttet, skal nå sitte i den innerste sirkelen og snakke.
  • Lærer har fast plass i ytre sirkel som observatør.

Sokratisk sirkel har noen enkle kjøreregler:

  • Samtalen har ingen ordstyrer, og ingen rekker opp hånda eller gir andre signal for å få ordet. Du må lytte til innspill, være oppmerksom på de andre i sirkelen, vente på tur og bidra konstruktivt til at samtalen flyter.
  • Du bygger videre på andres innspill – enten du uttrykker enighet eller ønsker å motsi/utfordre et synspunkt som er blitt fremmet. Bruk navn på medelever når du henviser til det de har sagt.
  • Uttrykk uenighet og enighet på en høflig måte, og ikke vær redd for å stille nysgjerrige og utforskende spørsmål.
  • De som sitter i ytre sirkel, skal kunne oppsummere samtalen de har lyttet til, og kunne stille spørsmål som enten skal oppklare, utdype eller utvide det som har blitt sagt i den indre sirkelen.
  • Bruk fagspråk der det er naturlig – både i tolkning av det konkrete produktet som er utgangspunkt for samtalen, og også når du snakker om novellen.
  • Vis til eksempler fra tekster når du tolker.

Selv om samtalen skal være utforskende og elevstyrt, kan det selvsagt være behov for litt hjelp om samtalen går i stå. Lærer kan for eksempel ha laget «hjelpespørsmål» som kan trekkes om samtalen stopper opp, eller elever i den ytre sirkelen kan bidra med spørsmål. Lærer kan også utstyre elevene i ytre sirkel med en liten «sjekkliste» over sentralt fagstoff og begreper som kan/bør nevnes i samtalen.

Rollespill – å trekke tekster til retten

I boken Sakprosa i skolen (2010) beskriver Johan Tønneson, professor i sakprosaforskning, en metode der man kan få elever i snakk om sakprosa ved å bruke rettssaken som ramme. Opplegget som er beskrevet under er inspirert av denne metoden å tilnærme seg tekstarbeid på.

Elevene får i oppgave å kjøre rettssak mot en tekst. I rettssaken kan det diskuteres om en tekst er blasfemisk, hatefull, om det anvendes hersketeknikker, om den er løgnaktig eller feil.

Slik kan rettssaken gjennomføres:

  • Elevene får presentert «den tiltalte», altså teksten. Klassen analyserer teksten:
    • Hovedsyn
    • Mottaker/målgruppe
    • Situasjonskontekst
    • Kulturkontekst
    • Sjanger
    • Retoriske grep og argumentasjonstyper
    • Sitater som er spennende
  • Etter at elevene har gjort seg godt kjent med teksten, kan for eksempel disse rollene deles ut til elevgruppa:
    • Aktorat (3 stk.)
    • Forsvarere (3 stk.)
    • Vitner for aktoratet (3 stk.)
    • Vitner for forsvaret (3 stk.)
    • Dommer (1 stk.)
    • Jury (opptil 6 stk.)
    • Observatører
    • Journalister (2 stk.)
  • Hver rolle bør får en kort oppgaveinstruks om hva deres rolle innebærer i rettssaken. Antallet elever som er satt opp på hver rolle er kun et forslag og kan selvfølgelig varieres etter klasse og kontekst.
  • Deretter er det dommeren som tar regien i rettssaken, lar de ulike aktørene komme til orde, og avslutter med å oppsummere og eventuelt avgi en dom.

Rollespill – dialogduk

En annen form for rollespill er å bli gitt et standpunkt man skal argumentere for. Dette kan gjøres i form av en «dialogduk», et ark der hovedspørsmålet skrevet midt på, f.eks.:

Hva er poenget med å lese skjønnlitteratur?

I hvert av hjørnene på arket er det et argument som man må begrunne for de andre i gruppa. Eksempler på argument koblet til spørsmålet over kan være:

  1. Skjønnlitteratur gjør oss mer empatiske.
  2. Skjønnlitteratur er god underholdning.
  3. Det kan være gøy å lese skjønnlitteratur, men sakprosa er viktigere.
  4. Lesing generelt gir oss bedre ordforråd.

Før elevene starter selve diskusjonen, kan de for eksempel få noen minutter til å skrive ned eksempler og begrunnelser for det standpunktet de er blitt tildelt.

Etter at alle har fått lagt frem sine poenger, kan gruppa for eksempel oppsummere hvilke spørsmål de sitter igjen med, om de endret sitt opprinnelige synspunkt på saken som ble diskutert, eller oppsummere hovedpoengene i diskusjonen i midten av arket.

Rollespill – lærer i rolle

Læreren kommer inn i klasserommet som en litterær karakter, for eksempel Regine i Henrik Ibsens bok Gjengangere. Elevene får i oppdrag å intervjue Regine som om hun var søndagsprofilen på Dagsrevyen eller gjest i et talkshow eller innslag i en nyhetsreportasje.

Om elevene synes det er vanskelig å komme på spørsmål, kan én elev få rollen som programleder og i forkant samle inn lapper med spørsmål, enten i en hatt eller digitalt.

Rollespill – elever i rolle

Eksempler på rollespill:

  • Elevene spiller ut romanfigurer eller historiske karakterer i et talkshow.

    Eksempel: Gunnlaug Ormstunge og Ravn møtes til oppvaskmøte: Hvem bør Helga velge? Helga tar et endelig oppgjør med faren sin: «Hvorfor giftet du meg bort til Ravn? Kunne jeg ikke fått vente på Gunnlaug?»

  • Språkhistorisk kamp.

    Eksempel: Ivar Aasen, Knud Knudsen, Moltke Moe, Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven, Arnulf Øverland og dagens leder i Språkrådet møtes til tidens (tidsuavhengige) språkdebatt! Temaet for debatten er: «Språket i Norge er norsk».

Muntlig diskusjon

Elevene må trenes opp i diskusjonssjangeren. Her er tre grunnleggende kjøreregler i en diskusjon:

  • Vil du komme med et innspill, rekk opp én finger. Har du en replikk/kommentar, bruker du to fingre for å vise dette.
  • Bekreft andres innspill på en høflig måte ved å bruke kroppsspråket bekreftende (øyekontakt, nikk).
  • Bruk navn: «Jeg synes det var interessant det Agnes sa, fordi …» eller «Jeg er litt enig med deg, Ahmed, fordi …».

Elevene kan øve seg på å diskutere gjennom en slik metode:

  1. Sett sammen 4–6 pulter til et diskusjonsbord.
  2. Velg ut 4–6 elever som skal sitte ved hver sin plass rundt dette diskusjonsbordet.
  3. For å skape trygghet for de som sitter ved diskusjonsbordet, får de vite at de skal få noen hjelpere. Fordel 3–4 elever bak hver av de som sitter rundt diskusjonsbordet. De elevene som er «til overs», får roller som observatører og skal oppsummere diskusjonen, sentrale fagbegreper og om reglene for diskusjonen ble overholdt.
  4. Læreren presenterer spørsmålet som skal diskuteres; eller så kan en av elevene trekke et spørsmål eller en påstand fra en bunke midt på bordet.
  5. Elevene får så 2–3 minutter til å hente inn innspill fra hjelperne.
  6. Deretter diskuterer elevene spørsmålet seg imellom og bruker de grunnleggende kjørereglene for diskusjon.
  7. Når alle føler at de har diskutert seg ferdig, kan lærer og observatører metasnakke om hvordan de opplevde diskusjonen.
  8. Deretter kan elevene som satt rundt diskusjonsbordet, rullere med en av hjelperne bak slik at flere elever får prøvd ut ulike roller.

Denne øvelsen kan brukes både som forberedelse til en muntlig vurderingssituasjon, som en repetisjonsøvelse eller for å få aktivisert forkunnskaper og jobbe med å skape trygghet rundt det å ytre seg.

Stasjonsundervisning

Hva med å dele elevene opp i mindre grupper som presenterer for hverandre? Noen eksempler:

  • «Muntlig kafé». Legg opp til en uformell stemning i klasserommet. Elevene settes i grupper på fire. De kan gjerne spise og drikke litt sammen samtidig som de diskuterer et norskfaglig emne. Oppfordre elevene til å «mingle», bytte bord og «sjekke inn» i andre samtaler.
  • Speed dating. Elevene får eller lager selv spørsmål de må stille til flere elever i klassen. De får ca. 4 minutter til hvert elevtreff, hver «date», før de må gå videre til neste. Spørsmålene kan enten være faglige eller for eksempel «Hva er det flaueste du har opplevd?» Da fungerer øvelsen både som en trygghetsøvelse og en faglig øvelse.
  • Ekspertgrupper. Elevene holder samme minipresentasjon på maks 5 minutter om et faglig emne for flere publikumsgrupper. Det kan organiseres slik:
    • Klassen deles i tre.
    • Den ene tredelen deles inn i «ekspertgrupper» som presenterer et faglig emne.
    • De resterende elevene deles inn i «lytter-/publikumsgrupper». De kan få i oppdrag å ta notater til eget bruk om fagstoffet, eller de kan bli bedt om å vurdere de ulike presentasjonene.
    • Læreren har stoppeklokke og tar tiden. Etter 5 minutter flytter lytter-/publikumsgruppa seg videre til en ny ekspertgruppe.

Petcha Kutcha-presentasjon

Petcha Kutcha er en presentasjonsform der hver deltaker får vise 20 bilder og bruke nøyaktig 20 sekunder på å snakke om hvert av dem (20 x 20). Presentasjonsformen stammer fra arkitektbransjen der målet var mer visualisering og mindre prat.

Petcha Kutcha hjelper elevene til

  • å øve seg på å holde en fastsatt tid
  • å velge sine ord med omhu
  • å finne bilder/visualiseringer som underbygger, utvider eller forsterker det de sier
  • å skille mellom et skriftlig manus til eget bruk og PowerPoint som en støtte for publikum

Tips:

I PowerPoint-verktøyet kan man stille inn lysbildene slik at de skifter automatisk til neste bilde etter 20 sekunder. Dette kan være veldig disiplinerende for elever som ikke er vant med å forholde seg til tid, og til de elevene som merker at de ikke har skrevet nok på manuset til å «fylle tiden».

Trygghetsøvelser for grupper

Det finnes en rekke trygghetsøvelser som kan brukes til å bygge opp et godt muntlig klima i klasserommet.

Øvelse 1: Navneleker

Å kjenne navnene til de andre i rommet er sentralt for et godt muntlig klima:

  • Si navnet ditt og legg til en matrett, et dyr eller et land med samme forbokstav. Eksempel: Anna appelsin, Børge bever, Cecilie Chile.
  • Si navnet ditt og legg til «tre sannheter og én løgn» om deg selv. Resten av gruppa må si navnet høyt og deretter gjette hva som er løgn. Eksempel: Mitt navn er Anna. Jeg er kretsmester i svømming. Jeg sover fremdeles med kosedyr. Norsk er favorittfaget mitt. Jeg har en tvillingbror. Klassen gjentar navnet og gjetter hvilken påstand som er løgn.

Øvelse 2: Klargjør «kjørereglene»

Å bli enige om hvilke regler som skal gjelde for det muntlige klimaet i klassen, er sentralt for å få et trygt ytringsklima. Klassen kan diskutere følgende:

  • Ønsker vi et klassemiljø der det er innafor å le av andres innspill?
  • Hvordan kan vi gjøre det lettere å si ting man ikke er 100 % sikker på stemmer?
  • Er det lov å provosere eller argumentere bare for argumentasjonens skyld?

For at alle skal bli hørt, kan denne øvelsen brukes:

Lag påstander om hva et godt muntlig læringsmiljø innebærer, og be elevene ta stilling til påstandene ved å holde opp rød lapp(uenig) eller grønn lapp (enig), eller reise seg om de er enig og bli sittende om de er uenig. Elevene må forberedes på at de må begrunne standpunktet sine.

Påstandene kan f.eks. være:

  • Du bør alltid rekke opp hånden om du har et innspill.
  • Du har lov til å korrigere om noen sier noe feil eller har misforstått.
  • Du må la andre snakke ferdig selv om du er uenig i det vedkommende sier.

Som alle andre regelsett bør ikke klassen ha flere enn maks fem regler, og reglene bør være formulert som noe man skal gjøre, ikke hva man ikke skal gjøre.

Øvelse 3: Finne meningsfeller

Det kan være trygt å vite at noen har samme smak eller mening om noe som en selv. Klassen kan bli bedre kjent gjennom disse øvelsene:

  • Fire hjørner. De ulike hjørnene i klasserommet er delt inn i enig, litt enig, litt uenig, uenig. Lærer leser opp påstander, og elevene må plassere seg i det hjørnet som samsvarer med deres holdning/mening. Deretter kan det diskuteres først i hjørnet, deretter i plenum.
  • Mingle-Petter-skjema . Lag et skjema med påstander. Elevene har i oppdrag å finne noen i klassen som kan kvittere på at dette liker jeg eller mener jeg. Slik kan et mingle-Petter-skjem a se ut:
    PåstandElevsignatur
    Sangtekster er bedre på norsk enn på engelsk.
    Den eneste poesien som betyr noe, er rap-tekster.
    Det er bedre å være på ferie i Norge enn i utlandet.
    Det er viktigere å ha det gøy på skolen enn å gjøre det godt i fag.

Øvelse 4: Tillit til medelev

Elevene står i to sirkler: en ytre og en indre sirkel. Elevene har ansiktet vendt inn mot midten. Elevene i den indre sirkelen får beskjed om at de skal falle bakover for å bli tatt imot av medeleven i den ytre sirkelen. De første gangene gir lærer signal om når de skal falle bakover. Etter hvert må elevene lese den andres kroppsspråk: Når faller han/hun?

En annen variant er at den ene eleven får bind for øynene og skal bli ledet av en annen elev over en hinderbane, enten fysisk eller at den blinde må høre på medelevens kommandoer.

Øvelse 5: Ufarliggjøre lytterne

Frykten for lytterne kan ødelegge mye for en elev som skal presentere et fagstoff muntlig. Ved å ufarliggjøre lytterne kan dette bli lettere. En måte å ufarliggjøre lytterne på kan være å la alle lytterne ha på seg partyhatter eller feste en post-it med et oppbyggelig budskap i panna, f.eks.: «Du klarer det!» Det bidrar til komikk i klasserommet og kan hjelpe elever med å senke skuldrene.

Du må logge inn for å se lærerinnholdet.

LOGG INN

Aktiver tilgangen selv – raskt og enkelt

Dette krever at du allerede har konto i Fagbokforlagets e-portal. Om skolen din ikke har benyttet e-portalen før, må du kontakte digitalt@fagbokforlaget.no for å få hjelp til å sette opp tilgangen din.

  • Trykk på "AKTIVER TILGANG". Du får da opp et nytt vindu med nettressursens side på fagbokforlaget.no
  • Legg nettressursen i handlekurven din ved å trykke på knappen "KJØP"
  • Trykk på handlekurv-symbolet oppe til høyre på siden, og trykk "GÅ TIL HANDLEKURV"
  • Inne i "Din handlekurv" trykker du på knappen "UTSJEKK", nede til høyre
  • Du kommer da til "UTSJEKK"-siden. Logg inn med FEIDE eller eportal-bruker om du ikke er innlogget
  • Gå videre ved å trykke "GODTA OG BETAL" nede til høyre. Merk at det skal stå "sum Kr 0,-"
  • Du vil da få en ordrebekreftelse på e-post, og en e-post med videre informasjon om hvordan du tar produktet i bruk

AKTIVER TILGANG