Tren med en venn

En venn er en god lytter som vil deg vel. Derfor er det fint å øve med en venn først og få tilbakemelding. Gi vennen din en tydelig bestilling på hva du vil at vedkommende skal legge merke til eller gi deg tilbakemelding på, som f.eks.: «Skjønner du hva jeg mener? Snakker jeg for fort?» Kjør gjennom manus eller det du har tenkt til å si, uten å stoppe. Gjerne flere ganger etter hverandre.

Tren foran speilet

Hold foredraget eller øv deg på å snakke foran et speil. Legg merke til følgende:

• Hva gjør du med kroppen din? Bruker du hendene mye, lite? Har du et åpent eller lukket kroppsspråk?
• Hva gjør du med blikket ditt? Ser du ned i manus, eller veksler du mellom manus og blikkontakt?

Tren med mobilkamera

Selv om det kan være litt ekkelt å se seg selv på film, er det en effektiv måte å virkelig se seg selv på.

1. Finn ut hvor du skal stå/sitte mens du presenterer, og hvor du kan plassere kameraet.
2. Film, og ikke stopp og slett filmer der du må begynne på nytt eller stoppe opp. De mest lærerike filmene er de som viser når ting ikke er helt perfekt.
3. Se filmen og prøv å se etter ting du klarer godt, før du ser etter det du kan jobbe videre med.

Vekk følelser

En god presentasjon appellerer både til fornuft og følelser hos publikum.

Her er noen øvelser du kan eksperimentere med for å vekke følelser.

• Finn musikk og bilder som passer til følelsen du vil vekke:
  • Eksempel: Tema er språksituasjonen i Norge i dag. Vi bilde av et utrydningstruet dyr og sett på trist musikk. Sammenlign dyrenes situasjon med det norske språket. Vil det norske språket bli erstattet av engelsk om vi ikke verner om det?
  • Eksempel: Tema er litteraturhistorie og kritisk realisme. Bruk et bilde fra dagens nyhetsbilde som viser at problemene som ble satt under debatt på 1800-tallet, f.eks. fattigdom og kjønnsforskjeller, er aktuelle også i dag.
• Tenk på en historie mottakerne kan kjenne seg igjen i, og hvordan du kan koble denne til det aktuelle fagstoffet.
  • Eksempel: En emoji-misforståelse mellom deg og moren din som utgangspunkt for en presentasjon om språkutvikling
  • En skildring av bussturen til skolen som en intro til foredrag om modernismen
• Ta utgangspunkt i en detalj eller en scene og utvid den.
  • Eksempel: Ta barnets perspektiv i novellen «Karens jul». Fortell historien slik barnet erfarer den.

Engasjer gjennom listeskriving

Skriv lister for å finne din historie og gi deg selv 2–3 min per punkt for å presskrive deg fram til din introhistorie. Du kan f.eks. ta utgangspunkt i én eller flere av disse listene:

• en liste over alt du er eller har vært redd for
• en liste over favorittbøker eller favorittserier
• en liste over store og små feil du lærte noe av i livet

Provosere for å vekke tilhørerne

Tenk på en påstand som ikke alle i publikummet ditt vil være enig i, som f.eks. «Jenter har mer følelser enn gutter» eller «Norsk kultur er ikke-eksisterende».

Hvorfor provosere?

• Om påstanden kommer overraskende på publikum, vil de som regel lytte mer aktivt fordi de ønsker å diskutere påstanden med deg.
• Det er du som har ordet og kan utnytte deres aktive lytting til å nyansere påstanden om at provokasjonen var et uttrykk for det du selv kanskje tenkte før du leste deg opp på temaet, og da framstår du som reflektert.

Ta scenen med kroppen

• Velg ut et ankerpunkt / et sted der du hovedsakelig har tenkt å stå når du presenterer, og tenk at du kan bevege deg litt rundt dette punktet, men alltid ha det som en trygg havn å komme tilbake til.
• Se for deg rommet der du skal presentere, og tenk over omtrent hvor stor avstanden mellom deg og publikum er; det vil være avgjørende for stemmebruk og hvor du tenker det er mest naturlig for deg å stå. Har du en håndkontroll som kan hjelpe deg å styre PowerPoint-presentasjonen uavhengig av om du står ved PC-en eller ikke? Dette er spørsmål det kan være greit å tenke over før selve presentasjonssituasjonen.
• Når du har planlagt omtrent hvor du ønsker å starte presentasjonen din, kan du ta en prøverunde der du kjenner på hvilke bevegelser som føles naturlig for deg å gjøre når du sier det du skal si. En huskeregel er at viktige poenger framføres frontalt (hele ansiktet synlig) mot publikum, mens digresjoner, eksempler og mindre viktig poeng kan formidles med kroppen skrått mot publikum.

Bry deg!

Selv om du kanskje ikke ligger våken om natta og tenker på språkhistorien på 1900-tallet, må du gi inntrykk av at du faktisk synes det er interessant – kanskje du klarer å lure både deg selv og tilhørerne dine.

• Forbered en intro der du forteller hva det er du syntes er spennende med temaet, som f.eks. «Jeg syntes det er så spennende med …» eller «Jeg trodde dette var kjedelig, men der tok jeg feil». Ikke bruk introsetninger som: «VI skulle egentlig vært fire personer her nå, så det blir nok ikke så bra!» Fokuser heller på det publikum skal oppleve/lære av presentasjonen.
• Finn ut hva det er du vil at mottakerne skal lære av deg eller sitte igjen med, og bak det inn i presentasjonen din.

Inviter publikum til å delta

Forbered måter å «bruke» publikum på

Publikum interesserer seg lettere om de opplever at du som taler har interesse for dem. Derfor kan du få kontakt med publikum dersom du innledningsvis ber dem delta på aktiviteter, som f.eks. «Reis deg om du er enig i at …», «rekk opp en hånd om du har …», eller gi dem et minutt til å diskutere med sidemannen om hva de tenker når de ser bildet du har startet presentasjonen med (se tips 1) . Slike øvelser i starten av en presentasjon kan føre til at færre inntar en passiv lytterrolle.