Gjør dette

• Les oppgaveteksten nøye:
  • Hva skal debatten handle om?
  • Har du fått et rollekort, eller skal du debattere ut fra ditt eget standpunkt?
  • Hvem er motdebattantene?
  • Hvilke regler gjelder for debatten?
    • Taletid, håndsignaler?
    • Skal dere drive debatten selv eller ha en debattleder?
    • Skal dere framføre en åpnings- eller avslutningsappell?
    • Skal det være publikum?

• Idémyldring: Hva vet du om temaet fra før? Hvilke argumenter finner du om du ser på meningsinnlegg om temaet på nettet? Lag gjerne et idémyldringskart med alle argumenter og tanker du har om temaet fra før.
• Kartlegg for- og motargumenter, f.eks. i et tokolonneskjema:

  Debattspørsmål
  FOR	IMOT

• For å sikre at du har variasjon i argumentene dine kan det være lurt at du forsøker å kategorisere egne argumenter i for eksempel disse kategoriene:

  Autoritetslån (fagperson, ekspert)	«Ifølge 98 % av norske tannleger bør vi tygge X 5 minutter daglig.»
  Faktaargument (tall og statistikk)	«Hvert år dør X personer av kreft.»
  Fellesskapsargument (vi som)	«Vi som har mensen hver måned, vet hvor irriterende det er når X.» «Vi som opplevde krigen, vet hvor viktig det er med X.»
  Flertallsargument (alle, folk flest)	«Nå er folk drittlei. Det er på tide å X.» «Alle kvinner vet at X.»
  Retoriske spørsmål (Vil vi dette?)	«Når skal vi innse at X?» «Hvor mange må dø før politikerne handler?»
  Positive ord (plussord)	Negative ord (minusord)«varm», «bærekraftig», «mangfoldig», «frihetskjemper», «grusom», «kortsiktig», «rasistisk», «terrorist»
  Språklig bilde	«Hun er et oppkomme av gode ideer.» «Han er treig som en skilpadde.» «Når kong Vinter banker på døra, gjelder det å X.»
  Sammenligning (I likhet med)	«I likhet med FrP-ere flest mener jeg at eldre fortjener et godt liv.» «Å hevde at X mener dette, blir som å si at X.»
  Motsetning (I motsetning til)	«I motsetning til FrP mener jeg at vi må bruke mer tid på de eldre.»

• Hvis du har fått utdelt et rollekort, bør du fordype deg i hva rollen din mener om saken, hvilke argumenter du kan bruke, og hvilke erfaringer og kunnskaper du tenker det er naturlig at din rolleperson har om temaet.
• Sett deg gjerne også inn i meddebattantenes rollekort, slik at du kan prøve å se for deg hvilke argumenter de kommer til å bruke, og hva du selv kan si for å svare på deres argumenter.
• Skaff deg oversikt over «stammespråket», altså sentrale ord og begreper debattanter i lignende debatter har brukt i artikler eller debatter på nett.
• Skaff deg oversikt over hvordan saken omtales i nyhetssaker og i debatter på nettet, og finn relevante fakta i fagartikler for å utvikle kunnskapene dine.
• Del argumenter med de andre i gruppa, slik at dere sammen bygger opp bred kunnskap. Jobber du ikke i gruppe, så snakk med medelever eller familie.
• Se på eksempler på tv-debatter fra for eksempel «Debatten» på NRK eller relevante podkaster. Legg merke til hvilke grep debattantene du mener gjør en god jobb (verbalt og kroppslig), tar for å få fram argumentene sine. Og legg merke til hvordan de lytter til andre og svarer på andres argumenter.
• Lag notatkort der du oppsummerer de tre viktigste poengene dine:
• Strek under viktige plussord, minusord eller fagord du ønsker å vektlegge, slik at de er lette å se når du står der i debatten.
• Du må forberede en start- eller sluttappell på en setning eller to, i tilfelle dere blir bedt om å gjøre dette på sparket. Disse poengene kan du øve inn i fingrene – ett poeng i hver finger, maks tre poenger.

Slik øver du

• Kjør en øverunde i gruppa di, med venner eller familie, gjerne med tidsbegrensning. Da får du kjent på hvordan det føles å debattere. Legg gjerne merke til dette:
  • Hvilke spørsmål kan jeg forvente jeg å få?
  • Hvor blir jeg stående fast?
  • Hva kan jeg gjøre om jeg ikke kommer på noen flere argumenter eller motargumenter?
  • Klarte jeg å la andre snakke og vise at jeg lyttet til argumentene deres?
  • Fikk jeg fram noe viktig om mitt syn på saken?
• Tenk over hvor du skal ha hendene dine og blikket ditt. Merker du at du fikler eller er urolig i kroppen, så kan det være en god idé å lage noen notatkort å se på, ha en pult å holde fast i eller ha en liten gjenstand du klemmer i hånda for å holde deg rolig.
• Sett klokka på 1 minutt, og øv deg på å få fram de mest sentrale poengene dine på kort tid.
• Få gruppemedlemmer, familie eller venner til å innta motroller og stille deg vanskelige spørsmål. Kanskje du også kan filme deg eller dere med mobilkameraet, slik at du kan se deg selv etterpå?
• Varm opp stemmen, og kroppen, ved å snakke om et enkelt tema («Godteri er godt») eller bevege deg litt for å få roet deg ned.